Mens dere er i ferd med å gå inn i nasjonaldagen sitter jeg på senga på Sheraton i Ann Arbor, Michigan...jeg er her for å følge Baylor og jokke i "semifinalene" i collegegolfens øverste nivå.
De skal spille på University of Michigan sin bane som omtrent ligger inne på campusområdet, UM er stort det går 45.ooo studenter her og de har stoooore fasiliteter for alle idretter.
Det er vanskelig å beskrive en bane etter å ha sett dagens innspill men den roughen som finnes utenfor fairway og rundt greenene er iallefall den seigeste jeg har sett...det kunne vært gøy å fått sendt hele Herregolfen utpå fra backtee her, uten å si noe vomdt om oss tror jeg ikke så mange hadde vært mye under 100:-)
Banen har samme arkitekt som Augusta, noe som ikke er vanskelig å skjønne med slike greenområder...
Det har ikke blitt så mye spill på meg da vi kun var noen dager i Waco med full fart rundt graduation, men ett par runder på lånte jern har det blitt...nå skal vi være her frem til søndag ettermiddag, deretter bærer det hjem på mandag.....det er litt tettpakket men bedre enn ikke å ha tatt turen!
Jokke sine fire år her borte har gått så utrolig fort, om kort tid er det plutselig over....tror han synes det blir rart å ikke skulle forholde seg til skole og en krevende coach, slik jeg ser det tror jeg ikke det vil være negativt for hans golf. Det hadde vært hyggelig om han kunne avsluttet med stor stil og fått med seg Nationals, om tre dager står det på veggen om de var gode nok!
Dagen før jeg dro klarte jeg å skrape sammen en hyggelig 73 runde, men jeg må innrømme at jeg scora bedre enn jeg slo...hooken lå hele tiden på lur men klarte ikke å lage de vanlige krøllene. Etter å ha sett scorene fra dagens herregolf har jeg allikevel tro på at det kan være mulig å holde sånn noenlunde følge med de andre "halvgamle"....broileren Jahnsen skal slå oss her, i prinsipp burde han blitt tatt fra alt som går lenger enn 6`er jern alternativt fått tilleggsslag:-)
Fortsatt har jeg tilgode å gå en runde i år uten minst en dobbel eller værre, det er rart at det kan være så fordømt vanskelig...
I min ville leten etter en driver som kan gå både rett og langt har det fortsatt ikke dukket opp noen tryllekøller....jeg tror den kølla uansett kommer til å skaffe andre mye moro i årene som kommer:-)
I går kveld fikk jeg nyheten om Tom Arentz sin altfor tidlige bortgang, forferdelig trist å høre at han ble borte..Tom var bestandig en skikkelig "gutt", til tross for at han ofte vandret i andre kretser enn "gurskauen". Det nok ikke så mange vet om den karen er at han har vært en veldig viktig støttespiller for godset i alle år, han har bare ikke hatt det behovet for å flagge det som mange andre....det er bestandig rart når noen man kjenner blir borte, gode minner blir ofte sterke!
Som mange andre bør gjøre er det bare å ta av seg hatten og glede seg over godset sin noe overraskende gjenerobring av tabelltoppen..fortsatt er jeg veldig usikker på om det er noe styrketegn for norsk fotball, men uansett veldig gøy for en gurskauing som er født og oppvokst i klubben.
Nå er det straks middag før det blir natta i Michigan, den første Baylor spilleren slår ut kl 8 i morgen tidlig så det blir opp med fuglene...
håper alle får en fin 17.Mai, selv feirer jeg dagen i roughen i Ann Arbor...
vi hørs muligens plutselig!
mikkel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar